Årsplan
Innhold
Målet med årsplanen
Velkommen til Mari Naturbarnehage
Visjon for Mari Naturbarnehage
Månedsplantabell
Årshjul
Dagsrytmen
Barns medvirkning
Samarbeid mellom hjem og barnehagen
Tilvenning av nye barn
Overgang barnehage – skole
Barnehagens samarbeidspartnere
Målet med årsplanen
Barnehagelovens §2 pålegger barnehagene å utarbeide en årsplan.
Årsplanen er et dokument som skal presentere og begrunne virksomheten i barnehagen i henhold til rammeplanen. Den skal formidle det daglige pedagogiske opplegget og konkretisere den enkelte barnehages arbeid.
Årsplanen inneholder gjeldende års satsningsområder, samt mål og metoder for å oppnå disse. Planen for barnehagen skal være et resultat av samarbeid mellom personalgruppen, barn og foreldrene/foresatte. Et samarbeidsutvalg, bestående av representanter fra foreldre- og personalgruppa vil fastsette årsplanen.
Rammeplanen
Rammeplanen legger klare føringer for hvordan barnehagens formål og innholdet i barnehagen skal være. Den presenterer blant annet syv fagområder som er sentrale for opplevelse, utforskning og læring. Alle barna skal hvert år møte innhold fra de syv områdene. Arbeidet med fagområdene skal tilpasses barns alder og interesser og barnegruppens sammensetning.
• Kommunikasjon, språk og tekst
• Kropp, bevegelse, mat og helse
• Natur, miljø og teknologi
• Etikk, religion og filosofi
• Nærmiljø og samfunn
• Antall, rom og form
• Kunst, kultur og kreativitet
Med de fagområdene som utgangspunkt, får vi arbeidet med flere ulike temaer.
Barnehagens månedsplan (ukeplaner, og planer for lengre tidsrom) vil synliggjøre hvordan disse områdene involveres i det daglige livet i barnehagen, og hvordan det legges til rette for lek, læring, sosialt samspill, hverdagsaktiviteter, opplevelser, kreativitet, glede og humor.
I månedsplanen vil det stå hvilke temaer vi arbeider med til forskjellige tider, og hvordan vi knytter tema opp mot aktiviteter.
§3 Barnehagens formål og innhold
Barnehagen skal være en pedagogisk virksomhet og barnehagens innhold skal være allsidig og variert, og tilpasset enkeltbarnet og barnegruppen. «I barnehagen skal barna få leke og utfolde skaperglede, undring og utforskertrang» (Rammeplanen, s.8). Innholdet skal støtte språklig og sosial kompetanse.
Barnehagen skal ivareta barnas behov for omsorg og lek, og skal fremme danning, læring, vennskap og fellesskap, kommunikasjon og språk.
Barnas behov for omsorg
• "Omsorg er en forutsetning for barnas trygghet og trivsel, og for utvikling av empati og nestekjærlighet" (Rammeplanen s.8). Alle barna skal oppleve å bli sett, forstått, og respektert. De skal få hjelp og støtte de har behov for. Personalet skal legge til rette for omsorgsfulle relasjoner, og verdsette barnas egne omsorgshandlinger.
• Barn har rett til omsorg og skal møtes med omsorg. Barnehagens personale har etisk forpliktelse til å handle omsorgsfullt overfor alle barn i barnehagen.
• Omsorgsforpliktelsen stiller krav til personalet om oppmerksomhet og åpenhet overfor det unike i situasjonen og i gruppen.
• En omsorgsfull reaksjon er preget av lydhørhet, nærhet, innlevelse og evne og vilje til samspill.
• Omsorg skal prege alle situasjoner i hverdagslivet og komme til utrykk når barn leker og lærer, under stell, i måltider og påkledning.
• Omsorg har verdi i seg selv. Omsorg er nært knyttet til danning, helse og trygghet, og er samtidig en viktig forutsetning for barns utvikling og læring.
• Å gi barn mulighet til å gi hverandre og ta imot omsorg er grunnlaget for utvikling av sosiale kompetanse, og er et viktig bidrag i et livslangt læringsperspektiv.
Barnas behov for lek
• Leken skal ha en fremtredende plass i barns liv i barnehagen, og skal være en arena for barnas utvikling, læring, og for sosial og språklig samhandling.
• Leken har egenverdi og er en viktig side ved barnekulturen.
• Leken har mange uttrykksformer og kan føre til forståelse og vennskap på tvers av alder.
• Leken er en måte til å utvikle sin fantasi, til å lære samspill med andre barn.
• Personalet bør påse at alle barna får delta i leken på en god måte, så ingen blir holdt utenfor fordi hvert enkelt barn har noe unikt å bidra med i leken.
Danning
Barnehagen skal oppmuntre barnets nysgjerrighet og vitebegjær til omverden, og oppmuntres til selvstendig tenkning, samtidig som barna må lære om solidaritet, og lære visse grunnleggende normer som er viktig for samfunnet:
• lære høflighet
• å forstå at andre har andre behov
Personalet skal støtte barnas identitetsutvikling og oppmuntre barna til å tenke positivt om seg selv. Det er viktig å anerkjenne at barna har ulike behov, og å tilrettelegge for det enkelte barnets behov.
Læring
En av barnehagens viktigste oppgaver er å fremme læring. Barnehagen skal skape et stimulerende læringsmiljø som gir muligheter til å utforske nye temaer, og skal gi barna muligheten til å mestre nye situasjoner og fenomener. Personalet skal fremelske barnas kreativitet, undring, og læringslyst, og utvide barnas horisont og sørge for progresjon i arbeidet med ulike temaer.
Læring foregår i det daglige samspillet med andre mennesker og med miljøet, og er nært sammenvevd med lek, oppdragelse og omsorg.
Barn kan lære gjennom alt de opplever og erfarer på alle områder. Barns undring må møtes på en utfordrende og utforskende måte slik at dette danner grunnlaget for et aktivt læringsmiljø i barnehagen. Barn lærer gjennom alt det de opplever og erfarer på alle områder.
Barns egne interesser og spørsmål danner grunnlaget for læringsprosesser og temaer i barnehagen, sammen med vektlegging av rammeplanen.
Personalet i barnehagen skal vektlegge en anerkjennende væremåte i forhold til barns læring.
Vi skal gi støtte og utfordring gjennom varierte opplevelser, kunnskaper og materialer som fremmer læring.
Personalets handling og holdninger i møte med barns læringserfaringer er avgjørende i arbeidet med å skape et godt læringsmiljø i barnehagen.
Progresjon
Progresjon betyr at alle barna skal utvikle seg, de skal lære og oppleve fremgang. Vi skal legge til rette for at barna får varierte leke-, aktivitets, - og læringsmuligheter. Progresjon skal skje blant annet gjennom valg av pedagogisk innhold, leker, og arbeidsmetoder.
Med å ta hensyn til barnas interesser skal vi utvide deres erfaringer, opplevelser og kunnskaper slik at nye erfaringer, opplevelser og kunnskaper blir dypere og mer varierte.
Velkommen til Mari Naturbarnehage
Mari Naturbarnehage er en privat foreldredrevet barnehage i Ytre Enebakk som startet sin virksomhet 23.04.2003. Barnehagen byttet navn 01.01.2019.
Barnehagen leier lokaler via Mari Menighet, og holder til i underetasjen på Mari menighetssenter.
Vi er en godt etablert barnehage i flotte omgivelser og vakre naturområder med nær tilknytning til skogen, en fantastisk utsikt over Mjær og Østmarka golfklubb. En naturdrøm som kan bli dine barns minner.
Barnehagen er en heldagsbarnehage med åpningstid fra 07.00 – 17.00 mandag – fredag. Det er 25 plasser for barn i alderen 0 – 6 år.
Barnehagen er stengt i romjulen og i skolens påskeferie, samt uke 29 0g 30 i juli. Personalet har fem planleggingsdager i løpet av barnehageåret.
Barnehagen har følgende personalsammensetning:
• Styrer
• 1 Pedagogisk leder
• 1 Barnehagelærer
• 2 Assistenter
• 1 Støtteassistent
• Renholder
Visjon for Mari Naturbarnehage
Trygge voksne gir trygge barn (nye forslag, «barna har det best ute»)
Barnehagen vår har flotte uteområder med nær tilknytning til skogen. Dette er unike arenaer som skaper masse muligheter for ulik læring og fysisk aktivitet, og opplevelser og samhørighet.
Vi har begynt å satse mer på sirkulærøkonomisk og bærekraftig såing, planting og høsting.
Dette foregår i pallekarmer/kjøkkenhage, hvor målet er å være selvforsynt med blant annet: sukkererter, tomater, og reddik. Dette er grønnsaker vi kan bruke i de daglige måltidene og ellers som sunn snacks.
På denne måten kan barna se prosessen fra frø til bord, og slik kunnskap gjør at barna får begynnende erfaring med bærekraftig utvikling.
I sesongen er vi ofte på tur og plukker bringebær og blåbær. Barna lærer å bli kjent med nærområder, ta være på og høste av det naturen gir oss. Det vi «gir» tilbake er å holde naturen ren ved å plukke søppel og ferdes hensynsfullt.
Vi plukker også kvist og lager espalier av dette til pallekarmene slik at sukkerertene og andre vekster har noe å klatre i. Dette er også til stor glede for barna hvor de får være med på å lage noe til nytte for seg selv og barnehagen.
Gjennom aktiviteter i naturen får barna også kjennskap til naturens mange muligheter hvor de kan få morsomme og spennende opplevelser. I tillegg utvikler de gode finmotoriske og grovmotoriske evner.
Opplæringen bidrar både til å utvikle en sterk kropp som mestrer fysiske utfordringer. Barna blir mer mottagelige for å lære gjennom fysisk lek, og de blir samtidig kjente og trygge på utemiljøet vårt (uteplass, nærmiljø og skogen). Barna i vår barnehage skal lære seg å være ute i alle slags vær og får gode sanseopplevelser.
Vi har ulike områder vi gjerne besøker på tur:
Lavvoen, Ole Brum-skogen (på golfbanen), Benken bak kirken, Gapahuken og Bjerkeli.
Mandag og torsdag er faste turdager for alle. Vi går i aldersdelte grupper med en gruppe på 0-2 år og en gruppe med 3-5 år. De minste går kortere turer i nærområdet og spiser i barnehagen, mens de større går lengre turer og spiser på tur når det er vær til det. På turene har vi ulike temaer som er knyttet til satsningsområdene og årstidene. Vi er opptatt at vi gir rom for undring sammen med barnet, og samtaler om det vi ser og gjør ute i naturen. På denne måten får de viktige førstehåndserfaringer, som gir gode opplevelser og språkstimulering.
Vi lager også konstruksjoner av ulike materialer der barna kan utvikler evnen til å gjenkjenne teknologi i dagliglivet. Ved hjelp av forskjellige teknikker, materialer og verktøy utvikler barna evnen til å skape og konstruere.
Arbeidsmetoder:
• Blomster- og grønnsakskasser
• Lære om dyr ved å snakke om og lese om dyr
• Vi plukker bær og er nysgjerrige på andre spiselige ting i naturen
• Lar barna ta initiativ til å oppdage naturen, og bruke den som en arena for lek, undring, læring og utforskning
• Bearbeide turer med samtale, bilder og forming
• Vi utforsker naturfenomener og eksperimenterer med teknologi. Dette gjør vi sammen med barna med bruk av digitalkamera eller nettbrett
• Fuglekasser i nærmiljøet
To av barnehagens hovedsatsningsområder for barnehageåret 2025-2026
1. Kommunikasjon, språk og tekst
Kommunikasjon (fra lat., gjøre felles, ha felles) betyr forbindelse, overføring av informasjon, budskapsformidling. I barnehagen bruker vi verbal (språk) og nonverbal (kroppsspråk, gester og mimikk) kommunikasjon. Det er gjennom språket barn lærer om verden, setter ord på erfaringer, og kommuniserer med voksne og andre barn. Den har en viktig betydning for utvikling av sosial kompetanse, og barnehagen har derfor en viktig oppgave i å arbeide aktiv med barnas språkutvikling.
"Barnehagen må sørge for at alle barn får varierte og positive erfaringer med å bruke språket som kommunikasjonsmiddel, som redskap for tenkning og som utrykk for egne tanker og følelser" (Rammeplanen s.35).
Den viktigste ressursen for språkstimulering er samtaler, samvær og rike opplevelser i hverdagen.
I barnehagen møter barna ulike språk, språkformer og dialekter. Vi lærer rim og sanger, og leser litteratur og forskjellige tekster. Tekst omfatter fortelling, sang, regler, rim, og dikt. Høytlesning av barnelitteraturen gir muligheter for utvikling av barnas ordforråd.
Vi leker og eksperimenterer med språk, symboler, rytme og lyd. Barna stimuleres til språklig utvikling og inviteres til utforskning av det muntlige og skriftspråk (litt av tegning og skriftlige oppgaver). Dette foregår i ulike type samtaler der de har anledning til å reflektere, undre seg, fortelle og stille spørsmål. Barna får ordene repetert, og de kan bli fortrolige med dem. Forskjellige typer lek krever ulik grad av verbalspråklig kommunikasjon.
Vi skaper et variert språkmiljø og synligjør språklig og kulturelt mangfold. Vi støtter barnas ulike kulturelle uttrykk og identiteter og gir dem mulighet til å oppleve glede av å bruke språk i kommunikasjon med andre.
Barna:
• skal lytte til lyder og rytme i språket
• bli kjent med symboler, tallsiffer og bokstaver
• bli kjent med bøker, sanger og regler
• bli kjent med lydlotto
Målet med dette satsningsområdet er at barn blant annet skal:
• videreutvikle begrepsforståelse
• lære å bruke et variert ordforråd
• lære å bruke språket for å utrykke sine følelser, ønsker, og til å løse konflikter
• lære å utvikle positive relasjoner i samvær med andre barn
Får å jobbe med disse målene må personalet være bevisst på hvordan de bruker språket. Voksne i barnehagen skal jobbe med å skape et språkstimulerende miljø, hvor de skal oppmuntre barn til å være språklig aktive og samtidig hjelpe dem. Personale skal tilpasse språklige aktiviteter til barnas språklige ferdigheter, interesser og utviklingsnivå.
Metoder:
• Språkutviklende samtaler -små grupper. Vi stiller åpne, oppklarende og bekreftende spørsmål. Vi skal være mer bevisste på språket i barnas aktiviteter og opplevelser, og arbeid med ord og begrepsforståelse.
• Språkutviklende fortellinger - arbeide med ord og begrepsforståelse, å sette ord på aktiviteter og opplevelser. Barna tar med naturmaterialer og andre ting de finner eller får når de er på turer. Med gjenstandene som utgangspunkt, kan barna gjenkalle det de har vært med på.
• Regelleker og sangleker
• Samspillsleker - barna lytter til og lærer av hverandre. De yngste kommuniserer helst med kroppsspråk, mens de litt eldre sier ofte høyt det de gjør
• Rollelek - det barna opplever, kan gi inspirasjon til både samtaler og lek der de bruker språket aktivt
• Bøker og språklig bearbeiding av innholdet. Vi leser med og for barna
• Vi skaper tekster sammen med barna der vi er sekretærer. Vi skriver og viser at det som er skrevet, kan bli lest (eget program- for de eldste, forberedelse for skolestart; tegne, skrive)
• Barna inviteres til å bruke digitale verktøy
Vi benytter:
• "Det pedagogiske språkverktøy «snakkepakken» som inspirerer både barn og voksne til språklig samspill.
• "Språk i barnehagen" utgitt av Utdanningsdirektoratet som veileder om språkstimulering, dokumentasjon og vurdering av språk og språktilegnelse.
• "Språkkista" praktisk språkstimulering
og digitalt verktøy
Barnehagen vår deltar i et prosjekt ledet av Oslo MET (som starter i 2023).
Under dette prosjektet ønsker vi å bli mer bevisst på hvordan vi jobber med språk. For å kunne få til en personalgruppe som jobber godt sammen mot samme mål er dette et prosjekt vi ønsket å delta i.
Vi ønsker at barna skal bli glade i lesing av bøker, og at de skal ta med seg fortellinger inn i leken og vi som voksne skal bruke bøker mer i hverdagen.
Vi vil ha fokus på bøker og finne bøker som passer for alle barn i alle aldre. Vi vil dele barna og lese mer bøker i mindre grupper, slik at det blir lettere å fordype seg i bøkene. Dette vil vi gjøre for å oppnå god lek og læring, samt å tilpasse seg lesestund for barna.
Vi vil ha fokus på at alle får prate i gruppen, vente på tur og lytte til hverandre. Vi vil benytte oss av konkreter (små dukker og lignende), og vi vil ha formingsaktiviteter knyttet til en bok og dramatisering.
Vi skal sette av tid slik at barna kjenner fortellingen best mulig, og at vi voksne er lydhøre og tilrettelegger for at barna får utfoldet seg og oppleve gleden ved fortellinger.
2. Voksenrollen i barnehagen
Dette barnehageåret har vi valgt å ha et ekstra fokus på voksenrollen. I alt pedagogisk arbeid i barnehagen skal barnehagens verdigrunnlag komme til syne. Vi skal møte barnas behov for omsorg, trygghet, og anerkjennelse, og sørge for at barnehagen er en arena for lek, læring og danning. Barna skal bli kjent med å kunne medvirke i et fellesskap, og utvikle sosiale ferdigheter som respekt, tillit og samarbeidsevne. Hvordan vi voksne møter, legger til rette for, og samspiller med barna gjennon hele barnehagedagen utgjør derfor en veldig viktig rolle i forhold til hvordan barna får oppleve, erfare og utvikle dette.
Vårt mål som ansatte i barnehagen er å skape et trygt, anerkjennende og stimulerende miljø for barna. Vi ønsker å være autoritativt til stede – varme, støttende og lyttende, samtidig tydelige og forutsigbare. Å møte barnet med respekt og tillit er to nøkkelord for å oppnå dette. Respekt innebærer en holdning ovenfor barnet at det settes høyt og blir tatt på alvor, mens tillit innebærer at barnet har en forventning til oss voksne at vi ønsker den det beste. Disse to begrepene er selve grunnsteinene i alt samspill, og barn er avhengig av å få erfare dette i praksis gjennom ulike møter med oss voksne. Som omsorgsperson og profesjonell har vi som voksne mye makt i relasjonen ovenfor barnet, og vi er i en posisjon til å kunne definere hva som er viktig/uviktig. I barnets utvikling vil de se opp til oss og bruke oss som referanser for å bedre kunne forstå seg selv og bli kjent med omgivelsene. For at barnet kan utvikle tillit til seg selv og omgivelsene er de derfor avhengig av å bli møtt med tillit og respekt for den de er. På denne måten vil de kunne utvikle et godt bilde av seg selv, få trygghet, og kunne gi dette til andre Hvordan vi voksne altså møter barna er helt sentralt. Gjennom arbeid med dette satsningsområdet vil vi legge til rette for gode møter mellom barn og voksne. Vi vil dele i grupper, ta barnas interesse og initiativ på alvor, og ha aktiviteter som skaper spenning, undring, deltakelse og glede. Vi vil kontinuerlig evaluere vårt pedagogiske arbeid og reflektere over vår egen praksis.
Metoder:
Personalet legger til rette for gode opplevelser ved å:
• Observere lek for å forstå barnas behov, interesser og relasjoner.
• Delta aktivt og veilede i leken, slik at alle får mulighet til å bidra og oppleve mestring.
• Forebygge og stoppe uheldige samspillmønstre, som utestenging og mobbing.
• Være imøtekommende voksne som møter barnas initiativ med nysgjerrighet og varme.
• Dele i mindre grupper slik at alle barnas stemmer og innspill lettere kan bli synlig.
• Legge til rette for varierte aktiviteter basert på barnas ønsker og interesser. Spontane og planlagte.
Gjennom interesse, tilstedeværelse og gode relasjoner bidrar vi til at barna føler seg sett, hørt og verdsatt. Målet er at hvert barn skal oppleve mestring, glede og fellesskap – og at barnehagen skal være et sted der alle kan vokse og trives.
Målet med satsningsområdet:
• Skape trygge og stabile relasjoner melllom barn-voksen
• Barna får erfare at deres stemme blir hørt og betyr noe
• Alle barn får kjenne på følelser som tilhørighet og trygghet
• Barna blir kjent med og kan forstå felles verdier og normer som er viktige for fellesskapet
• At alle barn opplever glede, spenning og engasjement gjennom ulike samspill

Vi jobber med etikk, religion og filosofi ved høytider.
Nærmiljø og samfunn; Vi går på besøk blant annet til butikker, postkontoret, brannstasjon, kirken og biblioteket. Vi deltar på turer til skolen.
Ellers vil man gjennom året ha ulike temaarbeid knyttet til årstid, og merkedager. Følg med på månedsplan for oversikt over dette!
Årshjul
Noen aktiviteter gjentas hvert år og blir da barnehagens egen tradisjon.

Dagsrytmen
Dagsrytmen er med og gir barna begreper om tid og regelmessighet ved at ting gjentar seg fra dag til dag. Regelmessighet gir trygghet. Barnas medvirkning teller her, og vi er derfor fleksible i forhold til denne dagsrytmen.

Barns medvirkning
"Barn i barnehagen har rett til å gi uttrykk for sitt syn på barnehagens daglige virksomhet. Barna skal jevnlig få mulighet til aktiv deltakelse i planlegging og vurdering av barnehagens virksomhet". Barnas rett til medvirkning handler ikke om å få alt de peker på, men de har rett til si hva de mener og blir tatt på alvor. Tanken om barns rett til medvirkning bygger på ideer om likeverdighet og respekt for hverandre.
Medvirkning handler om å bli spurt og lyttet til. Det handler om hvordan vi som voksne tenker om og ser på barn.
Barna har rett til å uttrykke seg og bli hørt, men de skal ikke overlates et ansvar de ikke er rustet til å ta. Voksne har det ansvaret, men vi ønsker at barna skal lære seg å ta ansvar i medgang og motgang. Medbestemmelsesrett gir barna en ekstra selvtillit!
Samspillet mellom barn og voksne må bygges på likeverd og gjensidighet. Voksne må se og forstå barnas handlinger som både meningsfulle og uttrykksfulle. På den måten bygges barns selvbilde, identitet, trygghet og mestring.
Vi vil derfor fortsette å planlegge slik at det er rom for barnas innspill. Vi vil arbeide mye ved å ha en lyttende holdning overfor barn.
Observasjon og samtaler gir oss informasjon om hva de syns er interessant, morsomt og spennende. Resultater av disse to metodene bruker vi når vi planlegger aktiviteter i barnehagen. En gang i måneden har vi personalmøter med refleksjonssamtaler der vi diskuterer observasjonene. Konklusjoner er utgangspunkt for planlegging og gjennomføring av månedsplan, videreutvikling av arbeid og væremåte for å gi barna reel medvirkning.
Blant annet deltar barna i matprosjekt (aktiv eller bare som observatør), turene på mandager og onsdager bygges underveis og avhenger av barnas ideer, observasjoner og behov. I formingsaktiviteter realiserer barna temaer på sin egen måte.
Vurdering
Vurderingsarbeid skal sikre at alle barn får et tilbud i tråd med barnehageloven og rammeplanen. Det hele pedagogiske arbeidet skal vurderes, og barnas trivsel og utvikling må stå sentralt i det pedagogiske arbeidet. Vi observerer og vurderer barnets trivsel og allsidige utvikling fortløpende og tar hensyn til barnets individuelle forutsetninger og vår kunnskap om barns utvikling og behov.
Alle i personalgruppa deltar i systematisk vurdering og refleksjon hver måned på personalmøte.
Vi vurderer hvilke deler av temaer som vekker barnas interesse, hvordan aktiviteter fungerer, og hvordan mål, innhold og arbeidsmåter fungerer i forhold til hverandre.
Samarbeid mellom hjem og barnehagen
Barnehagen skal ivareta foreldrenes rett til medvirkning og arbeide i nært samarbeid og forståelse med foreldrene, jf. Barnehageloven §§1 og 4.
For å sikre samarbeidet med barnas hjem har barnehagen et foreldreråd og samarbeidsutvalg. Foreldrerådet består av representanter fra foreldre/foresatte i barnehagen. Foreldrerådet er et forum der alle foreldre/foresatte kan møtes og utveksle tanker om barnehagen og diskutere med hverandre. Samarbeidsutvalget skal være et rådgivende, kontaktskapende og samordnende organ, og skal bestå av foreldre/ foresatte og ansatte i barnehagen slik at hver gruppe er likt representert.
Rutiner som sikrer et godt samarbeid:
• Barnehagen holder et foreldremøte hver høst (september); og flere møter ved behov.
• Vi gir tilbud om ordinære foreldresamtaler, oktober/ november
• Det velges samarbeidsutvalg hvert år, og vi informerer foresatte om hvilke saker som tas opp i samarbeidsutvalget. Foreldrene gis mulighet til å komme med innspill til årsplanen før SU skal fastsette den (foreldres medvirkning).
• Vi informerer på foreldremøter og i foreldresamtaler at vi ønsker at foresatte tar opp problemstillinger direkte med oss i barnehagen hvis det er noe de reagerer på.
• Vi legger til rette for daglig informasjon i hente -og bringesituasjoner.
• Vi er tilgjengelig gjennom telefon og e-post.
• Vi informerer om hjelpe instanser ved behov.
• Vi er oppmerksomme på taushetsplikt.
• Vi tar alle tilbakemeldinger/ klager på alvor.
• Barnehagen vår gjennomfører brukerundersøkelse en gang i året, som (blant annet) gir en mulighet for medvirkning til planleggingsarbeid. Foreldrene oppfordres til å utrykke sitt ønske om hva barnehagen skal legge mer vekt på i planleggingen av kommende årsplan. Informasjon og resultater fra brukerundersøkelsen tas med i temaer og prosjekter i løpet av året, som måneds- eller ukes-prosjekt. Prosjekter og temaer planlegges, utarbeides og evalueres på planleggingsdagene.
Foreldre/foresatte har rett til:
• å påvirke innhold og arbeidsform
• å få vite hva som skjer i forhold til eget barn (blant annet om trivsel, erfaringer, utvikling og læring)
• å uttale seg i saker som har betydning for deres forhold til barnehagen
• å ha representanter i barnehagens samarbeidsutvalg
Tilvenning av nye barn
Når et barn som skal begynne i barnehagen er det en stor overgang, derfor skal barnehagen i samarbeid med foreldrene legge til rette at barnet får en trygg start. Samarbeidet rundt barnets tilvenningsperiode bygges på gjensidig åpenhet og tillit.
Barnet må få god tid til å etablere relasjoner, bli kjent med andre barn og voksne slik at tilvenning blir en god og positiv opplevelse.
• Foreldre kan komme på besøk noen ganger før oppstart
• Korte dager ved oppstart utvides gradvis
• Foreldre kan være med barnet til barnet er trygt
Overgang barnehage – skole
Barnehagen skal i samarbeid med skolen legge til rette for at barna får en god overgang fra barnehagen til skolen.
I forbindelse med overgang barnehage - skole har vi følgende rutiner:
• Observasjoner av barnet ved bruk at TRAS-skjema
• Tilrettelegging og oppfølging av sosial kompetanse hos det enkelte barn
• Samtaler med foreldre/foresatte med utgangspunkt i kartlegginger i TRAS skjemaet og øvrige observasjoner, spesielt i forhold til barnets sosiale og språklige fungering/utvikling
• Samtaler med rektor/lærer før sommeren
• Besøk på skolen inne og ute flere ganger i løpe av våren
Barnehagens samarbeidspartnere
Vi samarbeider med:
• Grunnskolen
• Barneverntjenesten
• Helsestasjonen
• Pedagogisk-psykologisk tjeneste
• Biblioteket
• Andre barnehager i Enebakk
Ellers samarbeider vi med lokalsamfunnet, som frivillige organisasjoner, kulturlivet og institusjoner.
Vi vektlegger et godt samarbeid mellom våre samarbeidspartnere til det beste for barns utvikling, erfaringer og opplevelser med ulike aktører i samfunnet.

